Nå har jeg bodd i Bærum i 11/2 uke. Det er i grunnen ikke så værst her.
Rett utenfor døren finnes noe de kaller en trapp...jeg skal vist ikke gå i den, men jeg gjør det likevel når jeg ønsker å demonstrere at jeg ikke er for ”pottetrening” og/eller andre uteaktiviteter. Det er ikke alltid de skjønner at jeg heller vil gjøre alt innendørs.

De snakker mye om dette at de ikke skal gjøre samme feil med meg som med Casper...Han fikk nemlig snu og gå hjem eller inn med en gang han hadde tisset, det gjør ikke jeg og det er urettferdig det... Jeg tror jeg begynner å skjønne greia med denne pottetreningen nå, det gjør disse menneskene så innmari glad, så det er nok verdt en tur ut i kulden;) Jeg våkner når mamma, det er det Casper kaller henne så da gjør jeg også det, drar på jobb en gang mellom klokken 6 og 7. Da må jeg rett fra den varme hulen min og ut i sneen for å tisse.
Så står pappa opp. Han gir meg mat, også var det ut igjen... Men så kommer vi inn og da får jeg ligge i sengen i stuen sammen med pappa og det er kos detJ
I løpet av dagen kan det skje alt fra veldig mye til fint lite. Jeg er med pappa stort sett over alt, her om dagen var vi hos tannlegen. Jeg er med på jobbe til mamma, i butikken, på besøk til venner , ja egentlig overalt hvor disse rare menneskene ferdes. Innimellom alt dette får jeg lunch. Og det er bra, for jeg er veldig sulten hele tiden.
Når mamma kommer hjem fra jobb viser jeg masse gledeJ Da får jeg sitte på fange å få kos, men bare om jeg er tålmodig å venter til Casper har fått litt først. Mamma trener litt med meg hver dag. Jeg kan å sitte og nå lærer jeg noe hun kaller dekk...det er jeg ikke så sikker på om jeg vil, men hun gir seg jo aldri, så det ender jo med at jeg MÅ legge meg ned for å få kjeksen min...
   Så er det tid for Taxi-raptus... Jeg hopper og spretter...biter brutter i ørene og bakbena, han blir litt sinna, men ikke mer enn at jeg bare fortsetter. Halen hans er også kjempe gøy å jakte på;)

  Når jeg så begynner å roe meg, er det tid for mat igjen...herligJ

Rett etter mat ligger jeg litt i buret mitt, slapper av litt. Når jeg vil ut av buret uler jeg som en ulv eller kviner som en skadeskutt gris...det synes ikke mamma,pappa og Casper noe om. De blir veldig irriterte... egentlig skjønner jeg ikke hvorfor jeg gjør dette, for de slipper meg ikke ut før jeg er stille...hmmm...merkelig...
Når de da tar meg ut går vi på tur alle 4. Vi går rundt noe de kaller banen. Det er veldig fint for da slipper jeg å bruke det de kaller bånd. Det er ikke alltid jeg liker det båndet, bare når Casper også må bruke det og han går ved siden av meg, da er det ok.
Jeg går veldig langt selv, mamma blir litt bekymret, men orker ikke bære meg når jeg biter henne i nesen og sparker vilt og hemmningsløst.
Etter en slik tur er jeg sliten. Da finner jeg buret mitt og legger meg der, jeg må likevel ut en liten tur for å sitte litt i fanget før jeg kan legge meg for natten. Nærhet og kos er viktig for meg.
Så er det natten. Jeg ligger i buret mitt i stuen, Casper ligger oppe sammen med mamma og pappa.(tror han synes det er ok med litt tid sammen med de alene)
Nå sover jeg hele natten uten å bråke og det er deilig det, i allefall sier mamma og pappa at det er det;)

Og sånn går mine dager.

TaxiJ  

Hun er en herlig hund, men mye personlighet. Hun er langt fra så tøff som hun begir seg ut for å være. Prøver oss frem med hva som er riktig mengde ros og ris for henne, og det skal ikke så mye til av ris før det synes å være helt grusomt, men samtidig så gjentar hun ikke feilen og hun er like lykkelig igjen når hun får ros og kos når hun velger riktig. Gleder meg til vi er sikkre på at pottetreningen er innlært, det går sakte men sikkert fremoverJ

Er kjempe glad for tilliten til å få trene henne, og gleder meg virkelig til å ta fatt på masse trening!!!

Klem fra en som har to NYDELIGE rottebisser i hus  

Camilla, Casper og Taxi